"Luehals" eller "halslue" fra farmor

En lue med hals eller en hals med lue? So what ... den er kjempekul! Hærlige farger og detaljer!

Kjempedeilig produkt fra Molo kjøpt i farmors favorittbutikk Monochico.

Den ble innviet forrige uke og vasket i helga, grunnet et lass med våt sand som Miniputten og vennene hans syntes passet på toppen av hodet. Like fin etter en runde i vaskemaskinen.

Kjøpe ny nese i butikken

Lørdag morgen hadde Miniputten et lurt forslag til hvordan løse tett-nese-problemet.

Han satt i pysjamas med biola-flaska si. Hadde nok litt problemer med å puste gjennom nesen, samtidig som biolaen skulle drikkes. Miniputten ser oppgitt på meg og sier; "Dett i nesa, mamma. Ølagt! Pappa kjøpe ny. I butikken."

Han er så artig den lille Miniputten vår. Han snakker og tuller og ler og babler. Glimt i øyet og veldig mye humor, som han bruker flittig i hverdagen. Han sjarmerer alle han omgir seg med, med sitt gode humør og sosiale væremåte.

Men, lille Miniputt, toppen-mamma er litt skeptisk til å sende toppen-pappa ut etter ny nese i butikken. Vi vet jo alle hva som skjer når han blir sendt ut for å kjøpe tøyskyllemiddel! Hvordan skal han klare å komme hjem med en liten søt oppstopper?

Snart 40 og hekta på Hannah Montana

Ja, du leste riktig!

Jeg skjønner godt at prinsessa er hekta. Hennes venninner også. Pene mennesker, bra dans, kule klær og fin musikk. Dette fenger ... tydeligvis jenter i alle aldre.

Eller er det bare meg?

Som synes at noen av sangene er kjempefine. Jeg har fått to av dem på hjernen! Den ene handler om barndommen, det å vokse opp ... gå fra larve til sommerfugl og den andre handler om motgang og det å flytte fjell. Det er i motgang det går oppover, er visst Hannah's nye motto!

Prinsessa fikk Hannah Montana - the movie i bursdagspresang. Tror vi har sett den sånn ca. 15 ganger allerede. Og som sagt; musikken havner i hjernebarken!

Barnslig, jeg?

"Hæjmann" = seigmann

På fredag sto miniputten foran kjøkkenskapet og ropte av full hals: "Hæjmann, mamma". Pekte og ropte om hverandre. Hvorav jeg svarer: "Nei miniputten, Hermann er ikke inne i skapet". Miniputten var imidlertid ikke særlig fornøyd med dette svaret. Han fortsatte: "Hæjmann, mamma. Vil ha".

Og da begynte toppen-mamma og forstå at det ikke var Hermann i barnehagen han snakket om. Når jeg løftet han opp, pekte han iherdig på posen med Laban seigmenn. Miniputten strålte som ei sol: "Hæjmann, mamma. Baje en".

Smelt ♥

Den ukjente er identifisert!

Jeg etterlyste navn på en blomst i kjøkkenkarmen i dette innlegget.

Dette er en Fakkelblomst - Aeschynanthus speciosus på latin. Tusen takk til Mira for oppklaringen. Mira har forøvrig en veldig fin og fargerik blogg, synes jeg. Ta en titt innom da vel!

Høy på lykke, kjærlighet og overraskelse

Klokka er nå 21.35. På dette tidspunktet for 8 år siden var jeg høy på lykke, kjærlighet og overraskelse.

♥ Jeg følte lykke for i armene mine lå vårt første, vakre barn. Et velskapt lite mirakel med oppstoppernese og bollekinn.

♥ Jeg følte en enorm kjærlighet til toppen-pappa som hadde vært med på hele reisen. Ikke en svangerskapskontroll gikk han glipp av og hendene hans var gode å ha under fødselen.

♥ Jeg følte overraskelse overfor meg selv. For jeg visste ikke at jeg var så sterk, at jeg hadde slike enorme krefter og at jeg taklet smerter slik jeg gjorde.

Jeg var så høy på disse følelsene, men samtidig så utmattet og usikker. Det føltes som om kroppen hadde gjennomført en maraton (ikke at jeg kan skryte på meg den følelsen egentlig) etter fødselen tidlig på morgenen, jeg var kjempetrøtt men klarte ikke slappe av, søvnen kom ikke. Jeg var 110% tilstede. Jeg snuste inn baby-lukt.

Nå i kveld har vi feiret prinsessa og hennes 8 års dag. I kveld var prinsessa høy! Høy av glede. Glede over at hun endelig fikk det pennalet hun har ønsket seg så lenge. Glede over at hun endelig fikk den jakken hun hadde ønsket seg av farmor. Glede over ny, egen hårføner til å ha med etter svømmetimene på skolen. Glede over nye svømmebriller som miniputten hadde kjøpt. Og litt høy på sukker da ... men det er lov på en 8 års dag :-)

Gratulerer med dagen kjære prinsessa vår. Vi ♥ deg!

Gode, varme knuseklemmer fra mamma og pappa

En ukjent en i kjøkkenkarmen

Denne planten har vi snart hatt i 8 år. Vi fikk den av nabodamen da prinsessa ble født (8 år siden i morgen). Det var nok en liten avlegger, men den har blomstret hvert år siden den gang. Og nå, ser dere, står den i full blomst igjen. Den har nok hatt noen nær-døden-opplevelser opp gjennom årene. Bladene har falt av og pistrete grener har stått tilbake. Litt ny blomsterjord i sommer gjorde nok susen, får nå vokser den villig igjen.

Jeg synes den er morsom og fargene er helt utrolig fine. Men, vi vet ikke hva den heter. Noen der ute som gjør det, kanskje?

Min første GreenGate og nye venner ...

På lørdag arrangerte toppen-huset gresk aften for den siden av familien som begynner etternavnet med A.

Jeg sier bare 1 ord: vellykket ♥

Gresk mat ble bestilt fra lokal, gresk restaurant. Nydelig og masse. Mye vin og litt raki fikk vi også plass til. Jeg tror til og med juleakevitten kom på bordet siste kvarteret av festen. Ikke mye gresk over den, men ...

Gresk aften betyr blå og hvit rutete duk, enkelt dekket bord ... som i grekenland.

Det er alltid veldig koselig med vertinnegaver når man arrangerer fest. Jeg forventer jo aldri noe, det er ikke derfor jeg ber inn. Så når gjestene har med seg slike perfekte presanger, blir jeg kjempeglad.

Endelig! Min egen, første, nydelige, perfekte latte-kopp m/skje ... fra selveste GreenGate. I ♥ you Støv på hjernen.

Og se dere; 4 nye, fantastiske venner til vinduskarmene i toppen-huset. Orkideér - min favoritt!

Når man snakker om vertinnegaver, pleier dere å ta med dere gave når dere skal i selskap? Høsten og vinteren er jo tiden for selskapeligheter, så noen tips om hva dere andre har fått evnt. tar med, mottas gjerne :-)

Velvære og tanker på rømmen

Denne uken har toppen-mamma satt av hele to ettermiddager til seg selv. Skikkelig egoistisk, men det er to ting denne mammaen unner seg ca. hver 6. uke. Det er frisørtime (med kort hår må man bare så ofte) og det er hudpleietime med skuldermassasje ...

www.google.no

Det betyr at mandag kveld har toppen-mamma hele en og en halv time helt for seg selv, liggende vannrett med hårbånd og fuktige bomullsdotter over øynene. Og tirsdag kveld er det Norges koseligste frisør som får besøk av en frisyreløs toppen-mamma.

Foto: Stockxpert

Men hva er det med oss mammaer? Nå snakker jeg for meg selv, men jeg helt sikker på at det er flere som er akkurat som meg …

Når man så endelig ligger der på benken. Klar for å nyte, klar for å slappe av, klar for og bare ta i mot, klar for å la tankene flyte av sted ...

Hva skjer? Jo, tankene flyter av sted de, men ikke dit jeg vil!

Tankene spretter hit og dit. Tankene er i klesbutikken, ikke i dameavdelingen riktignok, men i barneavdelingen selvsagt. For miniputten trenger jo egentlig en ny bukse og prinsessa kunne godt trengt et par nye vanter. Tankene er på prinsessas uke- og arbeidsplan. Norsklekse til onsdag. Tankene er på vaskerommet, er høstdressen til miniputten ren og ikke minst tørr til i morgen, når det er turdag? Og er favorittbuksa til prinsessa ren slik at tirsdagsmorgenen blir rolig og harmonisk? Tankene er i brødboksen, har vi nok brød til matpakker og frokost i morgen tidlig? Må huske på å ta opp fra fryseren når jeg kommer hjem …

Kan ikke vi mammaer for en gangs skyld bare tenke på oss selv? I 1 times tid? Jeg tror ikke vi klarer det, vi har ”tenke-på-alt-genet-autopiloten” påslått ... som gjør at selv om vi skal unne oss litt egentid, så kommer alle ”huske-på-punktene” snikende inn mellom myke, godt-luktende kremer og hårfarge, mellom peeling og hudorm-skvising (fy så vondt det gjør) og øyenbrynshår som fyker både hit og dit (au, au, au).

Vel, vel, nå er huden myk som en babyrumpe og hudormene sendt til de evige jaktmarker. Så får det heller være at jeg denne gangen lå og tenkte på at vi burde hatt druer og tomater til matpakkene i morgen …

God kveld, kjære bloggevenner og takk for fine kommentarer til "Ølagt"-innlegget mitt.

Ferdiglest ...

Da var boken ferdiglest!

Det gikk fort. Tårene har trillet, latteren har runget og tankene har virkelig vandret. En slik bok setter tankene i sving. En slik bok setter fingeren på hva som er viktig her i livet. En slik bok er dønn ærlig og menneskene bak den fortjener all ære og vår respekt. De har gitt av hele seg.

Denne boken får en varm anbefaling ♥